Hei -

Det nærmer seg et nytt år, og med det forhåpentligvis nye muligheter for folk med gode ideer. Det har vært mange ulike tilbud til gründere i 2011, og man spør seg om det kanskje er for mange “undervisningstilbud” og for lite “action” i form av kommersialisering?

Ut fra mange hyggelige e-postmeldinger som er sendt meg direkte, ser det ut til at mange er redd for å fortelle andre om sine ideer av frykt for at noen skal stjele den. Det er derfor muligens behov for et forum der man kan legge frem sin ide og få tilbakemelding og eventuelt oppmuntring til å gå videre. CONNECT VEST er et slikt forum, men da bør nok ideen være godt underbygget – bl.a. med økonomiske vurderinger – før den legges frem for et panel av kompetente personer. Jeg vil derfor i det nye året undersøke hvordan dette behovet best kan løses.

I den forrige bloggen nevnte jeg Kotlers “Løkmodell” som er et godt utgangspunkt når man skal beskrive en produktide. Hvis man bruker denne modellen, er det straks mye klarere å fortelle andre om hva man egentlig har tenkt på. I den neste bloggen vil jeg vise denne modellen sammen med noen eksempler på hvordan et produkt kan beskrives.

For en tid siden deltok jeg i en konferanse i Warszawa om immaterielle rettigheter, og viktigheten av å beskytte sine ideer så tidlig som mulig. Jeg har nevnt tidligere at et patentkontor kan være en veldig god samtalepartner på et tidlig stadium, og de som jobber der har taushetsplikt. En stor fordel ved disse kontorene er at de kan undersøke om ideen vår allerede er kommersialisert og produktet lansert. I såfall må vi enten finne på noe annet, eller modifisere produktideen slik at den ikke kan oppfattes som en etterligning. For en tid siden fikk jeg en ide til et apparat som bl.a. var tenkt brukt til å sette sprøyter og ta blodprøver hos folk. Jeg sendte ideen til et patentfirma, som i løpet av et par dager kunne fortelle at et slikt apparat allerede eksisterte og var i bruk i USA. Imidlertid var det en mulighet for at jeg kunne få patent dersom jeg endret designet slik at det var tilstrekkelig forskjellig fra det eksisterende produktet. Selv om en slik undersøkelse skulle koste litt, er det vel anvendte penger, og vil kunne forhindre at vi jobber med noe som vi ikke vil kunne patentere.

Godt Nytt År, og på gjenblogg i 2012!

Beste hilsen
TOR

Sommeren er forlengst over, og etter at vi har satt klokken tilbake i natt, blir kveldene lengre. Forhåpentligvis vil det føre til mange nye gründere.

Jeg har med stor interesse lest innleggene som er kommet. Det ser ut til at der er to hovedproblemer for folk som har en god idé: for det første, å få noen til å vurdere ideen, og enten oppmuntre til å gå videre med den, eller fraråde at man går videre. Innovasjon Norge får sikkert stadig slike ideer, men de har neppe kapasitet til å svare eller kommentere alle. Én årsak kan også være at ideene ikke er godt nok beskrevet, slik at man ikke forstår hva ideen egentlig går ut på. Jeg anbefaler at man bruker en godt kjent modell til dette. Philip Kotlers “Løkmodell” består av 3 sirkler, der den inderste beskriver det vi kaller “kjerneproduktet”. Kjerneproduktet eller egenskapen ved en korketrekker, er at den – forhåpentligvis – klarer å trekke opp en flaskekork. Men dersom vi går utover til den neste sirkelen, kan vi f.eks. beskrive designet til korketrekkeren. Vi vet at et design som stikker seg ut fra det til andre tilsvarende produkter, kan gi oss et fortrinn. Se bare på Bang-Olufsen, som alltid har markert seg ved flott design. Jeg skal legge ut modellen i neste blogg.

Det neste problemet ser ut til å være omkring patentering av produktet. Husk bare at å patentere et produkt innebærer at man må beskrive i detalj det man ønsker å patentere, slik at hvem som helst senere kan gå inn og se beskrivelsen. Det kan være fornuftig enten selv å sjekke om produktet man ønsker å produsere allerede er patentert, eller å få noen til å gjøre det. Jeg har grunn til å tro at et patentkontor eller Innovasjon Norge vil kunne gjøre dette enten gratis eller for en billig penge. Igjen er det viktig at man kan vise frem en illustrasjon av det man ønsker å patentere.

Mange tror at det er veldig dyrt å ta pantent på et produkt. Det kommer helt an på hvor man velger å la patentet gjelde, og her kan man velge blant mange alternativer. Som en tommefingerregel, kan man si at det vil lønne seg å ta patent i land eller områder der sannsynligheten for at det kan bli kopiert er størst. Et patent innebærer derfor en stor grad av trygghet for patenthaveren.

Dette kommer jeg tilbake til i neste blogg.

Hilsen
TOR

Først litt bakgrunnsinformasjon om undertegnede.
Jeg har alltid hatt en livlig fantasi med mange (gode) ideer. Det førte til at jeg sendte inn en ide til TV2s satsing “Skaperen” da de hadde første sesong.

Jeg hadde dengang ikke e-postadresse engang, og måtte få en kamerat til å hjelpe meg. Ideen ble sendt, men jeg hørte ikke noe. Da jeg så leste i lokalavisen (BA) at man skulle ha audition for dem som hadde kommet gjennom det første nåløyet, regnet jeg med at man ikke hadde likt min ide.

Gleden og overraskelsen var derfor stor da produksjonsselskapet ringte fredagen, og lurte på om jeg ville stille lørdagen!!!

Hadde ikke annet en en god ide i hodet, derfor ble det til å komme seg i butikken for å kjøpe papir og tegnesaker.

Tegnet en skisse av hvordan produktet skulle se ut, og med den klarte jeg faktisk å overbevise dommerne om at jeg skulle få komme til Fredrikstad for videre deltakelse.

Begynte så på en prototype, men innså at jeg kunne gjøre dette på en annen måte. Fikk derfor en kamerat av meg til å lage en dataanimering av utseende og funksjon. Denne ble meget god!!

En uke før ankomst Fredrikstad ringte produksjonsselskapet for å høre om progresjonen. “Ja, du har vel ordnet med patentet og slikt” la de til.

Jeg refererte da fra bladet “Gründer”, hvor det stod at TV2 skulle hjelpe deltakerne med alle praktiske ting, bl.a. spesifikt det å få patentert produktet! Dette måtte de undersøke, og ringte meg tilbake med beskjeden at dette var noe man ikke kunne hjelpe med. Skjønte vel alt da at det ville bli vanskelig å komme videre i konkurransen.

Vel fremme i Fredrikstad kom jeg videre første runde, for så å bli stemt ut. Dette uten å ha fått vise progresjonen, kun basert på de enkle skissene fra audisjonen.

For å gjøre en lang historie litt kortere, et Trondhjemsfirma “fant opp” denne ideen 5-6 år senere, og ble omtalt på nyhetene som “firma har funnet opp et revolusjonerende sete for sikring av små barn i bil”.

Så til den egentlige saken. Jeg har sendt mail til Innovasjon Norge, hvor jeg etterlyser et kontor e.l. hvor man skal kunne komme med sin gode ide, uten å ha patenter, finansiering eller plan for videre salg/utvikling.

Min mening er at mange gode ideer aldri kommer ut av skuffene fordi selve prosessen blir for skremmende eller krevende for oppfinneren.

Man må kunne få presentere ideen for et panel, dersom denne virker lovende må fagpersonell kunne foreta søk for å se om ideen kan patenteres.

Videre bør man få guiding om hva man bør gjøre videre, man må kunne få stipend eller evt lån som skal betales tilbake ved senere inntjening.

Selv sitter jeg på flere ideer per tiden, én av disse skal jeg virkelig prøve å få patentert og utviklet.

Ideen er genial, og faktisk utrolig at ingen andre har tenkt på !!!

Har enorme inntjeningspotensialer på verdensbasis, og i tillegg et veldig godt produkt med tanke på miljøet!!!

Har pratet med Innovasjon Norge og fått tips om hva som må gjøres før videre kontakt. Vel og bra, men synes oppfinnere som meg selv (ja jeg kaller det “oppfinner”), burde fått bedre oppfølging fra starten.

Hei!
Gjennom årenes løp har jeg opplevd at mange som mener de har en god produktidé er blitt skuffet når de ikke har fått positiv tilbakemelding på idéen. Dessverre skyldes dette ofte at idéen ikke er blitt presentert slik at alle forstår hva det dreier seg om. Her er noen viktige “bud” som man bør følge:

A. Beskriv nøyaktig hvilken funksjon produktet ditt skal ha slik at alle kan forstå det, og vær
helt klar på hvem du mener vil ha bruk for produktet ditt, f.eks. menn/kvinner eller alle? –
spesielle aldersgrupper? Bruk gjerne en enkel tegning – f.eks. den såkalte “Løkmodellen”
som Philip Kotler laget på 80-tallelt for å illustrere de ulike “lagene” av et produkt. Design
er et viktig element, og det finnes mange eksempler på at et godt design har gjort et ellers
“kjedelig” produkt til et populært produkt.

B. Tror du at produktet ditt kan patenteres? Kan det f.eks. tenkes at noen har kommet på
idéen før deg, og i verste fall allerede har patentert den? Når du har fullført punkt A, bør du
oppsøke noen som kan gi deg råd om dette. Der er flere patentkontorer i Bergen som vil
kunne hjelpe deg – slå opp på Gule Sider. Du kan også bruke én av de mange databasene
som inneholder innvilgete patenter, der du kan sjekke.

For å oppmuntre til flere nye produkter, finnes dere flere “konkurranser” som banker og konsulentselskaper står bak. På mandag ble DnB NORs Innovasjonspris for 2011 delt ut.
Bedrifter fra Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal konkurrerte om prisen på 200 000 kroner. Årets vinner ble en liten bedrift fra Balestrand – Quality Intervention – som har laget et system som ifølge juryen skal “åpne for mer langvarig og sikrere drift av eksisterende olje- brønner”, og som har et store markedsmuligheter. Presentasjonen av produktet var utrolig bra, og kan stå som forbilde for mange med gode idéer.

I tillegg til DnB NORs innovasjonspris finnes der flere andre slike priser – f.eks. har Deloitte sin “Rising Star”-pris som deles ut om høsten – Bergen kommune har sin etablererpris, og studenter har sin “Venture Cup”, med både regionale og nasjonale finaler. Bergen Næringsråd i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune har sin “Villsau-pris”, som er svært populær blant Hordalandsbedrifter. Mange tidligere vinnere er idag store suksessbedrifter.

Det er spådd at veksten i norsk næringsliv de neste 15-20 årene vil komme fra nye tjenester, og ikke nødvendigvis tjenester til oljeindustrien. Det er derfor å håpe at vi neste gang DnB NOR-prisen deles ut vil ha langt flere tjenesteytende bedrifter, og gjerne bransjer som ikke er oljerelaterte.

Selv om Norge havner et stykke nede på listen over innovative land, er det verdt å merke seg at osingen Anders Haugland før helgen ble valgt til ny President i ASTP – en internasjonal sammenslutning av folk og bedrifter som jobber med å kommersialisere forskning. Haugland er til daglig leder av Bergen Teknologioverføring, som er eid bl.a. av Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet.

Ha en god og innovativ helg!

TOR

Hei Tor.

Leser at du er …spesielt opptatt av å bedre (vil)kårene for yngre grundere…
Jeg er en 1947-modell, så da er det vel for sent for meg, da ? …
-eller har du et senioropplegg på lur ?

Ps. Du minner meg for øvrig om en som var tamburmajor i Dreggens …. ?